Vestre Aker Musikkorps har fått sin egen «marsj» kalt MA(V)rsj. Komponert av korpsets egen Jonas Wagle Lysfoss.

Vi har bedt komponisten beskrive stykket, som urfremføres på vår jubileumskonsert søndag 9. november, klokken 18.00 på Ridehuset.

Dette stykket, som jeg har valgt å kalle MA(V)rsj, har en liten forhistorie. Hele ideen startet med NM i Janitsjar 2024. Etter å ha spilt i Olavshallen på fredagen, dro vi ut på Krambua. Etter noen "skåler», kom jeg i prat med Ove (bassklarinett) og Aurora (saksofon). Vi snakket om at mange korps har en egen marsj, og at VAM utrolig nok, ikke hadde en --- en idé var tent.

Høsten det samme året, tok jeg en pause fra korps for å bruke tiden på å skrive musikk. Bare for gøy. Det var da jeg tenkte at jeg kunne begynne på en marsj til VAM.

Nå ble ikke dette helt en marsj, i hvert fall ikke slik vi kjenner de fra 17. mai. Dette reflekteres også i stykkets tittel: MA(V)rsj.

Tittelen er en sammensmeltning mellom VAM (Vestre Aker Musikkorps), og ordet "marsj". Når det kommer til hvordan det skal uttales, ønsker jeg at hver enkelt bruker sin lekenhet, for å selv finne en uttale de liker. For lekenhet er noe som har preget prosessen min, da jeg komponerte verket.

Stykket åpner med at det kalles inn til fest. Gjennom fjell og daler hører vi et horn, som deretter får sitt svar i obo. Deretter glir vi inn i et festlokale hvor det sitter et orkester som forsøker å finne sammen.

Hornene ligger i en deilig og komisk sekunddissonans, mens klarinetter forsøker å finne sin dur-treklang. Når de endelig stemmer sammen, spiller orkesteret en liten folkelig melodi.

I den neste scenen hører vi en kar som ønsker å kjekke seg. I mitt hode så jeg for meg trombonist, og trofast VAM-medlem, Bjørn Erik. Bildet jeg hadde var Bjørn Erik som banet seg vei ut på dansegulvet for å vise fram sitt hallingkast. Spenningen stiger --- skal han klare det, går det bra? På elegant vis kaster han seg rundt og lander til applaus.

Videre hører vi en gjeng som stemmer i brølende allsang. Delen er inspirert av seine NM-fester i Trondheim. Nå har det blitt nok å drikke, og det som ellers har vært en flott melodi får nå skeive taktarter, og "ralling"-preg. Litt som når man hører allsang fra "nach-rommet" på en NM-fest.

Ingen fest er fullendt før noen ramler i grøfta. Med et brak fra slagverk, hører vi en stakker som dundrer inn i et kratt i veikanten - seng er seng. Her blir man liggende å høre et svimlende slør av trompeter mens klokkespillet lager stjerner som danser foran øynene. Alt dette foregår under fløyter som spiller en haltende melodi.

Så kommer en slags gjøk-leik fra klarinettene, i det sola stiger opp. En melodi skjærer gjennom skallen mens man sakte gnir seg i øynene og krabber opp på veien. Fremst i panna dunker det godt. Etter en stund kommer minnene strømmende på, dog litt uklare, og en feststemt melodi danser i hodet, og minner oss om festen som har vært. Riktignok er man litt sikker på hvordan den sangen egentlig gikk. To ulike rytmiske figurer i trompet, horn og trombone kjemper mot hverandre i jakten på hvordan det egentlig låt.

Så er vi ved veis ende, og som enhver marsj tar vi en liten reprise før vi hopper inn i en feststemt coda, eller hale, til slutt. Den drevne lytter vil kanskje sette pris på grepet inspirert av sonatesatsformen, med å avslutte stykket med parallelltonearten til det siste temaet i marsjens B-del.

Kom på vår konsert søndag 9. november klokken 18.00 i Ridehuset, og få med dere urfremførelsen av stykket!! 

Takk, Jonas, for at du gjorde dette for oss, vi gleder oss til å spille musikken din!